Ettersom jeg tidligere jobbet som frisør i en stor salong, og for øyeblikket bare jobber som freelance sminkør og hårstylist, så har jeg blitt en «lonely rider». Jeg er vant til å farte rundt alene med tre bager stappa med sminkestæsj, krølltenger og hårprodukter. Heldigvis er det alltid én eller flere personer som skal stæsjes, så jeg får alltid skravla litt. En dag uten skravl er som en dag uten kaffe!
«Skal du ikke få deg en assistent da, AG? Som kan hjelpe deg med å pakke stylingbager, preppe og rydde, drikke kaffe og skravle med deg?»
Assistent? Hva er det for en luksus? Jeg har – tro det eller ei – et snev av sosial angst. Å måtte forholde meg til et helt ukjent menneske lengre enn en klippe- og fargetime? Be noen om å gjøre masse greier for meg? Grøss!
Nesten som å snakke i telefon jo. Dobbeltgrøss! Nei, man får ordne skiten sin selv.
Misforstå meg rett! Det er veldig stas når elever fra Art Complexion, nyutdanna make-up-artister og sminke-entusiaster sender meg meldinger fordi de ønsker være min assistent. Jeg takker alltid fint for henvendelsen, og sier jeg skal ta kontakt når det blir behov. Det har aldri blitt så mye behov. Eller, det har kanskje vært behov, men jeg har nok heller grua meg til å ta kontakt.
«Hei Line! Ordne 5 modeller til en fotoshoot? Alle skal ha sminke og hårstyling samtidig?» » Ja, det skal jeg få til!»
Line Langmo ringte meg i høst og fortalte meg at hun hadde laget en egen Rosa Sløyfe strikkegenser-kolleksjon sammen med Dale Garn og Brystkreftforeningen. De trengte sminke og hårstyling til fotoshooten på Chitra House på Fornebu. Jeg og frisøren Caroline Svendsen, som begge jobber freelance, meldte oss frivillig til å sminke og ordne hår på alle modellene til denne gode saken.
«Pling! You’ve got mail!»
«Hei! Mitt navn er Henrikke Rosland!» Ei jente som ville være min assistent. Som sendt fra himmelen!
Henrikke kom inn på kontoret mitt med sitt ufargede hår i en tutt, helt usminket og smilende med sin deilige jordnærhet. Alt som jeg elsker! I hånden hadde hun en pose med Exuvianceprodukter til Rosa Sløyfe-shooten hentet på Presskontaktarna. Første oppdrag gjennomført! Dette kunne jeg bli vant til.
Henrikke burde nok muligens fått diagnosen «OCD-På-Enkelte-Selvbestemte-Områder». Mens vi snakket sammen på kontoret mitt, systematiserte hun alle glassene mine som stod «tilfeldig» plassert på bardisken min. Jeg vet ikke hvem av oss som fikk mest rykninger: Hun da hun så mitt «rot» – eller jeg da jeg så hennes system. Dette bare MÅ bli et vakkert forhold, tenkte jeg.
Dama har, uten at jeg har bedt henne om det, reist til IKEA med IKEA-bussen og kjøpt bokser til å ha mitt såkalla rot i. Hun står i baren min med varm kaffe fra Tranen når jeg er på vei inn og prøver å låse opp en allerede opplåst dør. Hun får stjerner i øya når hun får vaske penslene mine. (Enn så lenge). Vi har allerede rukket å få samme, syngende «sånn!» når vi har fått noe gjort, det være seg når vi lukker igjen glidelåsen på en sminkebag eller setter på korken på en lebestift. Det blir en del duetter på ute på fotoshoots, kan du si.
Ikke bare går hun på skole for å bli sminkør, hun er også utdannet frisør, og har seks års erfaring fra salongen Aprés i Stavanger! Jeg levde livet i Beijing da Tone sendte en melding og lurte på om jeg kunne hive meg rundt og gjøre hår og sminke til det nyeste singlecoveret hennes. Jeg får som regel til å trylle og trikse, men denne gangen var jeg litt vel langt unna. Adeléns sminkør steppet inn på sminke – og Henrikke fløy éns ærend til Oslo fra Stavanger for å style håret. Voilà, så hadde hun et singlecover med stjernen Tone Damli i porteføljen.
Det er sånn det skal være, og det er sånn man får flere jobber. Si JA, hiv deg rundt, aldri si nei, bare kast deg ut i det! Slik vil kunnskapen, erfaringen og nettverket, som faktisk betyr alt i en slik bransje, vokse jevnt og trutt og bli solid.
Min EOA, Ekstremt Overkvalifiserte Assistent, skal neste uke være utplassert i AG’s Hage. Jeg gleder meg til en hel uke med en god kollega, kaffe og skravl – og litt sminking da.
