Mange av de jeg sminker regelmessig bruker produkter fra hudpleieserien Elixir. Så når min EOA, Henrikke, spurte om jeg ville være med til Elixirhuset for en presentasjon, var jeg ikke vond å be. Henrikke kjenner nemlig godt ei som jobber der, og tok med Tone og meg til det praktfulle huset hvor de har kontor og behandligsrom på Skillebekk i Oslo.
Den første som møtte oss var min kollegas frisørkunde, Kay, som jobber som selger og hudterapeut for Elixir. Det ble et hyggelig gjensyn. Vi skravla godt på behandlingsbenken der jeg lå og fikk mandelsyrebehandlig for mine porer. Jeg fikk også hilse på Marianne og Kristine, damene som startet hele businessen. Veldig hyggelige og ekstremt gode på hud.
Vi måtte alle ta bilder av huden med et spesielt kamera, som var koblet til et spesielt dataprogram som viste huden i aller vinkler og varianter.
Resultatet av dette merksnodige bildet av meg var at jeg egentlig hadde en bra hud. Lite solskader! (Takk Glo Skin Beauty for SPF i foundation!)
Plump og fin. (Godt vi er flink til å spise på Le Benjamin, sant Frode?)
Jeg har porer. Mhm. Et par sprengte blodkar, og krateret/sinnrynka var visst ikke sååå stor som jeg hadde forespeilet. Ganske spesielt å se sinnarynka i 3D, kan man si.
Det sies at de som er født med fet hud som meg, får mindre rynker når de blir eldre.
I 2006 ble jeg omtalt som «hu der som ser ut som hu har smurt olje i panna», som jeg i mitt hode svarte «di fremtidige rosin» til. Vel, denne teorien er visst en myte. Det mener i hvertfall damene på Elixir, da de med «problemhud» bruker mer tid og pleie hele veien, og har derfor en mer «trent» hud, når de først havner oppi åra. Makes sense.
Nå er mye styrt av gener her, men det kan ikke skade å «trene». I alle fall ikke i denne verden vi lever i med mye forurensing, sol og alskens produkter. Så det betyr at jeg ikke kan lene meg på «jeg har fet hud og får derfor ikke rynker-teorien, likevel. Oily skin for nothing. Det er godt det fortsatt er «in» med «glød» i 2018!
Men jeg er litt lat, og litt skomakerens barn. Jeg er flink til å fortelle andre hva de bør gjøre, men gjør det ikke selv. Jeg er flink til å stæsje andre, meg selv: not so much. Trene, vel, det går i rykk og napp. Heia SK2020. (Ikke sant Annema??) Jeg må ha det enkelt, så ingen 134 produkt-regime vil funke her.
Damene på Elixir fant frem en skumrens som tar alt, perfekt. En serum, digg for (enda mer) glød! En solfaktor jeg kan blande inn i fuktighetskremen. En øyekrem. Takk det holder. Oi, vent. De porene, hersens porene. Der fikk jeg noen pads og en krem som vil hjelpe både mot overproduksjon av talg og minimere porene. Det er helt konge. Så skal jeg komme til Kay og skravle igjen om noen uker. Mandelsyre er nemlig som en kjemisk variant av «klemming», som ikke er godt for noe annet en spredning.
Man blir litt bortskjemt av dette her. Jeg kan ikke huske at jeg har vært til hudpleier, ever. Kanskje hos Kristin Bendiksen på Artistina i sin tid.
Jeg husker at jeg lekte hudpleier på mormor da jeg var liten og bodde hjemme på Vestlandet. Hun lå godt bakover i stresslessen, jeg fant frem bånd til håret, rensemelk og rensevann, bomull og fuktigetskrem. Jeg syns det var veldig stas. Spesielt når jeg så hvor digg hun syns det var. Så nå får vel jeg også prøve denne luksusen.
// Jeg skriver om alt på min vei- og siden jeg fikk disse produktene sponset og ønsker å skrive om dem, er innlegget merket med «Reklame».